Når tankene flyr med det uendelige

Det er mandag natt den 21.10.2019. Klokken er 02:00. Og det er 6+ ute.

Når jeg ser ut i verdensrommet så ser jeg en uendelighet som ingen av oss kan forklare.

Denne uendeligheten vil menneskene aldri kunne finne, for menneskene her nede på jorda, en naturlig forklaring på. Hva finnes der ute, hvor ender denne uendeligheten? Hvorfor er den der og hvordan kom den til? Hva finnes det langt der ute? Hva er årsaken til att vi og univers finnes?

Titter vi ut i universets fantastiske fargerike intet, bak stjernene som skygger for alt som der ute finnes av milliarder og atter av milliarder av tid, sted og uendelighet. Tenker vi på hvor stort og uendelig alt dette er så forstår vi att dette ikke har oppstått av seg selv.

Professorene verden over arbeider på spreng for å finne det de kaller for ”naturlige årsaker! For dem finnes det bare naturlige årsaker! Utifra deres matematiske utregninger renner den ene påstanden frem etter den andre! Men ingen av dem kan med all sikkerhet vite hva som skjedde for millioner av år siden der ute i univers. Derfor forblir deres påstander bare en uendelig diskusjon og diverse synsing, om hvordan det ”kanskje har hvert, kanskje har skjedd, kanskje kan bli osv.

Men ingen av dem kan forklare hverken livets opprinnelse eller døden, mer enn den vitenskapelige å medisinske forskning som til nå er blitt foretatt. Og den forskningen er bare utgått fra den menneskelige ”naturlige forklaringen! Men fornuftet mitt sier, att det mest trolig er mye som er sant men som ikke går under forskernes og offentlighetens ” naturlige forklaringer.

Samtidig skjer det også unaturlige, overnaturlige ting som ikke forskere kan forklare, men allikevel avfeier med å si ”det finnes sikkert naturlige årsaker! Vår natur og alt levende var i grunnen en perfeksjonisme uten grenser, før mennesket begynte plyndre og forpeste denne planet. Univers dets uendelighet er også en perfeksjonisme uten grenser. Alt er tilpasset for å føre alt levende inn i en fremtid av uendelighet. Når vi står på månens overflate og titter ned på planeten jorden, snur oss om og tar imot uendelighetens fantastiske storhet, forstår vi fort att alt dette ikke er oppstått av seg selv, men er skapt for oss alle, til oss alle. En gave vi dessverre ikke er egnet til å forvalte på en forsvarlig måte.

I dette øyeblikk, i denne minutt ser vår herre ned på oss av forundring, i tristhet i skuffelse, men også av glede. Vi skylder alt på han der oppe når det ikke går så bra i livet for oss, når noen dør, når noe uforutsett skjer! Men vi fikk alt som en gave, hele denne jorden, luften, solen og den fantastiske naturen, Men hva gjorde vi så med denne gaven? Forvaltet vi den, levde vi i pakt med naturen? Tok vi hensyn til den? Eller bare forbrukte vi alt vi kom over uten en eneste tanke på konsekvensene?

Folk får spekulerer så mye de vil om alt jeg her skriver. Men jeg tror det finnes noe betydelig mer enn bare naturlige forklaringer! Naturen og dyrenes perfeksjonisme, univers uendelighet, overnaturlige hendelser og mennesker med merkelige krefter, som ingen kan forklare. Alt dette sier meg att vi er skapt for å gjøre oss fortjent av livet vi fikk som gave, for noe vi vil få med glede etter døden, det evige liv uten smerter, sorger i evig fred og kjærlighet med hverandre.

Ketil Ervik

1+

Lämna ett svar